I over 800 år har det vært stridigheter mellom irer og briter på den irske øya.  Irland ble den første britiske kolonien i år 1170 og den nordlige delen var britisk provins frem til Langfredagavtalen i 1998.  

England fikk raskt overtak på irene da de invaderte øya.  Irene bygde samfunnet rundt stammer og klaner, det var ingen byer eller tettsteder hvor irene kunne etablere økonomiske og militære maktbaser.  Økonomisk var det irske samfunnet egalitært uten store rikdommer fordelt på få hender.

Britene derimot hadde ambisjoner om å bygge ut sin makt gjennom å samle befolkningen i byer.  Velstand skaffet de seg med et sterkt militærapparat som kunne legge under seg store landområder.  Mange menn tjenestegjorde i hæren som var en god og trygg arbeidsgiver.  Disiplin og orden ble de grunnleggende verdiene i det britiske samfunnet og gjorde England til en stormakt. Dermed klarte britene å overta naboøya.

Frem til reformasjonen var det relativ fredelig sameksistens mellom briter og irer.  Med reformasjonen avskaffet Kong Henrik 8 katolisismen som England delte med Irland, og konverterte til protestantismen. 

Irland beholdt sin tilhørighet til Paven i Roma og dermed oppsto det en religiøst dividering mellom England og Irland.

Den religiøse forskjellen fikk fundamentale konsekvenser.  Nord-Irland er i 2016 fremdeles et dividert samfunn mellom protestanter og katolikker, også i det politiske arbeidet i parlamentet Stormont.  

Irene gjorde motstand mot britene i gjennom åttehundre år med ulike styrke.  Det er i moderne tid med demokrati og menneskerettigheter, at kampen for irsk selvstendighet eskalerte.   

Det politiske og nasjonale aspektet har vært den viktigste drivkraften for de republikanske irene siden 1916, da Påskeopprøret la grunnlaget for den moderne irske frigjøringen fra britisk kolonialistisk okkupasjon av Irland. 

 

Den protestantiske Orangeordenen feirer hvert år 12. juli  som er dagen protestanteneseiret over den katolske kong Jakob 2 med slaget ved Boyne i 1690.  Seieren ga protestantene legitimitet til å fordrive katolikkene i Nord- Irland fordi de etter Boyne mente å være rettmessige bosetter i Ulster.  Det ble åpent lende for bigotteri, sekterisme, politisk undertrykkelse, drap og lemlesting.

Hva øya Irland har måtte tåle er en sterk historie om et folk som ikke ville la seg kue av en motstander som var mange ganger sterkere.  Under The Troubles kjempet britene mot Irish Republican Army (IRA) og den republikanske bevegelsen.  Det var den mest effektive  motstanden britene fikk som følge av sin kolonialisering av Irland fra år 1170.

  

Konflikten i Nord - Irland  handler om politikk, retten til verdier og land og kampen for grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv, retten til ikke å bli undertrykket og retten til respekt for sin identitet, nasjonalitet og religion.

 

Opprørsleder Patrick Pearse talte til den irske forsamlingen i 1915:

                   - Ireland unfree shall never be at peace -