Krigen er over - Langfredagsavtalen

31. august 1994 vedtok IRA sitt Militærråd å innføre total våpenhvile i påvente av en politisk forhandlingsløsning som kunne avslutte The Troubles.  Det ble et brudd i våpenhvilen fra februar 1996 til juli 1997, men da IRA inngikk våpenhvile igjen, holdt den til IRA avviklet seg selv juli 2005.

Lange og krevende forhandlinger resulterte i en avtale som ble underskrevet 10. april 1998 som var Langfredag, derav den uoffisielle betegnelsen Langfredagsavtalen som offisielt betegnes Belfast-avtalen.

Avtalen bygger på George Mitchells prinsipper.  Mitchell var en amerikansk senator som fungerte som president Bill Clinton sin utsending til Nord-Irland.

Da IRA sitt Militærråd aksepterte Mitchells prinsipper, ble organisasjonen splittet, men det store flertallet IRA frivillige stilte seg bak Militærrådet.  Utbrytergruppen kalte seg Real IRA. 

 

Mitchell`s prinsipper:

  •  Bare bruke demokratiske og ene og alene fredelige midler i alle politiske saker
  • Total avvæpning av alle paramilitære grupper
  • Det skal være enighet om at all avvæpning skal skje under ledelse av en uavhengig kommisjon med uavhengige observatører og disse skal verifisere avvæpningen før den blir godkjent 
  • Gi avkall på evnen til å true eller bruke makt og fysisk vold mot andre for påvirke politiske beslutninger
  • Følge vilkårene som blir inngått i forhandlinger med alle gjeldene parter og bare bruke fredelige og demokratiske midler viss noen ønsker å forandre noe i avtalen som de er uenige i.
  • Alle parter skal jobbe aktivt for å stoppe den utenomrettslige «Straffeskytingen» blant sivilbefolkningen og skal selv stoppe alle slike straffemetoder som deres organisasjon er ansvarlige for

 

Varig avtale

Den lange ferden mot Langfredagavtalen resulterte i den avtalen som pr. 2016 gjelder med delegert myndighet til parlamentet Stormont for indre selvstyre av Ulster.

Avtalen regulerer det indre selvstyre, forholdet mellom Nord-Irland og republikken Irland, forholdet mellom Nord-Irland og England og forholdet mellom England og Irland i relasjon til Nord-Irland.

Avtalen gjorde først opp status for Nord-Irland:

  • Flertallet av befolkningen i Nord-Irland ønsker forsatt å være en del av Dronningrike England.
  • En betydelig del av befolkningen i Nord-Irland og flertallet av befolkningen på øya Irland ønsker et forent Irland.

Begge disse forholdene anses som legitime og skal respekteres.

Avtalen bekrefter at Nord-Irland skal være en del av Dronningrike England inntil en majoritet av befolkningen i både Nord-Irland og i republikken Irland ønsker noe annet, og da skal flertallets vilje i befolkningen i begge landene gjennomføres.  Den britiske og irske regjeringen er bundet til å ivareta begge alternativene. Videre ble det enighet om at uansett nasjonal tilhørighet for Nord-Irland i fremtiden, så skal innbyggerne kunne velge om de vil være irske eller engelske statsborgere eller ha dobbelt statsborgerskap.  

England opphevet loven fra 1920 som etablerte Nord-Irland som en territorial provins i England, og den irske regjeringen fjernet §§ 2 og 3 i grunnloven som fastslo irsk territorielt krav på de seks nordligste fylkene som utgjør Nord-Irland. 

 

Avtalen inneholdt tre deler:

Del 1:

  • Status og strategi for styring av Nord-Irland som en part av England.
  • Det skal etableres to styringsorganer med delegert lovgivende myndighet.
  • Nord-Irlands samling (Parlament) med 108 representanter
  • Nord-Irlands Ledelses komite («Regjering») med 11 medlemmer samt
  • Førsteminister (Statsminister) og Viseførsteminister som i realiteten er likestile.

 

Del 2:  

Omhandler Nord - Sør relasjonen og avtalen skisserer en rekke grensekryssende råd og utvalg som:

  • Ministerråd som består av ministre fra Ledelses komiteen og den irske regjeringen.
  • Parlamentarisk samarbeid mellom parlamentet i Nord-Irland og det irske parlamentet og de skal ha samme antall representanter i et samarbeidende parlamentarisk forum.
  • Et rådgivende forum med eksperter fra Nord-Irland og Irland innen samfunnsområder som sosial utvikling, kulturell utvikling og økonomisk utvikling.

 

Del 3:

Denne delen av avtalen skisserer forholdet mellom Irland og England i et øst-vest samarbeid.

  • Irsk/britisk mellom-regjeringskonferansesom skal møtes med jevne mellomrom.   Den avløser det inter-regjeringssamarbeidet som ble opprettet ved den Anglo-irske avtalen i 1985.
  • Irsk/britisk råd som skal forholde seg til ulike saker med felles interesser for begge landene i relasjon til Nord-Irland.
  • En utvidet irsk/britisk mellomparlamentarisk gruppe som allerede eksisterte og som skulle følge den parlamentariske utvikling i Nord-Irland og gi råd og veiledning når det er ønskelig og nødvendig.

 

Den protestantiske politikeren David Trimble og den katolske politikeren John Hume fikk sammen Nobels fredspris i 1998 for Langfredagsavtalen som skapte varig fred i Nord-Irland.