8, mai 1987 gikk sju IRA frivillige til angrep på en politistasjon i den lille byen Loughgall i Tyrone, Nord-Irland.  Britiske elitesoldater lå i bakhold fordi de var informert om aksjonen.  I stedet for å arrestere de IRA frivillige før de fikk anledning til å angripe stasjonen, da de kom kjørende inn i byen i en varevogn, gikk over 30 tungt bevæpnet og armerte soldater til angrep på de sju IRA frivillige som hadde håndvåpen og var uniformerte med kjeledresser.  Britene hadde ett mål; å drepe som mange IRA frivillige som mulig før de fikk sjansen til å overgi seg.  Massakren i Loughgall ble betegnet som en av de største militære triumfene til britene i Nord-Irland gjennom hele The Troubles.  For den irske nasjonen var aksjonen en henrettelse av helt vanlige ungdommer som befant seg i en høyst uvanlig situasjon.  For dem var deres land okkupert av den britiske militærmakten, og de forsøkte å drive britene ut av sitt land.  30 år etter, minnes fremdeles den republikanske bevegelsen de sju frivillige som ble drept den dagen. Michelle O’Neill som er Sinn Fèin sin nye leder etter Martin McGuinness som døde i mars 2017, holdt hovedtalen på 30 års markeringen av massakren i Loughgall.  Massakren er spikret i den kollektive hukommelsen til den republikanske delen av den nordirske befolkningen på samme måte som minnet etter de 10 sultestreikende IRA og INLA frivillige som døde i britisk fengsel i  1981 med Bobby Sands i spissen.

 

En tilfeldig forbipasserende i bil ble truffet av britenes kuler og døde.